(N) Micandelia`s

Historien om Norsk Skogkatt:

Norsk skogkatt er vår nasjonalrase, og stammer som navnet tilsier fra de norske skogene.

Der har den vært å finne i uminnelige tider, og har  gjennom tidene utviklet seg og tilpasset seg det barske klimaet, noe som har gitt den det spesielle utseendet den har i dag. Den ble godkjent som rase av FIFé 1977.

Norsk Skogkatt er veldig hengiven og selskapelig, både overfor mennesker, andre katter og andre slags dyr. Den forblir ofte leken og aktiv gjennom hele livet. En veldig trivelig katt å ha i huset!

Norsk Skogkatt er en stor robust katt med lang, buskete hale og halvlang pels. Moder jord lar bare de sterkeste, best tilpassede dyrene leve opp, og skogkatten har måttet tilpasse seg de kalde norske vintrene og det barske klimaet – noe den har gjort utmerket, og som har gitt den de karakteristiske egenskapene den har i dag. Den spesielle doble pelsen består av en tykk underull, for å beskytte mot kulde, og et lag med lange,  vannavstøtende dekkhår, som henger over ryggen og på sidene for å beskytte mot snø og regn.
For at de mest ømtålige dele på kroppen skulle få ekstra beskyttelse, er den utstyrt med stor krage som en løvemanke, kinnskjegg, knickers, skjortebryst, og tufser under tredeputene. Den lange buskete halen som katten kveiler rundt seg når den sover hjelper også til å holde varmen.
 
Norsk Skogkatt er en høyreist og muskuløs katt, med lang kropp og høye ben, der bakbena er høyere enn frambena. Den beveger seg enormt smidig og lydløst, og er en suveren treklatrer. Den kommer seg lett ned fra trærne, og klatrer ofte ned med hodet først.

Pelsen er til tross for sin lengde svært lettpleid, og tover seg sjelden. Når den feller pelsen, så gjør den det virkelig, og kan nesten minne om en korthårskatt, der bare halen og knickersene røper at den er semilanghår.

Pelsvekslingen hos skogkatten kan være temmelig dramatisk. På høsten og vinteren utvikler den en tykk, ullen underpels. Jo kaldere og lengre vinteren er, jo lengre blir pelsen. Samtidig med at underpelsen vokser, utvikler den de såkalte knickersene, krave og skjortebryst. Etter de første varme ukene om våren begynner fellingen, og når temperaturen når 15-20 grader felles nesten all ullen i løpet av få dager, og dekkhårene blir liggende tett inntil kroppen.

Et riktig proporsjonert skogkatthode gir inntrykk av en vill, våken og oppvakt katt. Hodeformen er trekantet sett forfra. Fra siden ses en lang, rett profil og en sterk hake. Øynene er store, godt åpne, litt ovale, og plassert litt på skrå. Ørene er plassert slik at den ytre linjen av øret følger linjen over kinnene ned til haken, slik at hodets trekant forlenges. Tufser på ørespissene og inne i ørene er ønskelig.

Halen er lang og buskete, og skal minst kunne strekkes frem til nakken. Når katten ruller seg sammen, holdes halen så tett som mulig inntil kroppen, og virker dermed som en ekstra beskyttelse mot kulden.

Som andre store katteraser utvikler den seg langsomt, og når først sin fulle størrelse i 4-5 årsalderen.

 

___________________

Rasestandard:

Generelt Størrelse Stor
Hode Form Trekantet, hvor alle sider er like lange; med god høyde sett i profil
Pannen lett rundet, lang og rett profil uten stopp eller dip
Hake Fast
Ører Form Store, med god bredde ved basis, spisse, med gaupetufser og lange hår ut av ørene.
Plassering Høyt og åpne, slik at ørenes ytterlinje følger hodets linjer ned til haken.
Øyne Form Store og ovale, godt åpne, lett skråstilte.
Uttrykk Våkent og vilt uttrykk.
Farge Alle farger tillatt, uansett pelsfarge.
Kropp Struktur Lang, kraftig bygget, solid benbygning.
Ben Sterke, høybent, bakbena høyere enn forbena.
Poter Store, runde, i proporsjon til bena.
Hale   Lang og busket, bør rekke minst til skulderbladene, men fortrinnsvis til nakken.
Pels Struktur Semilang. Den lodne underpelsen dekkes av en glatt, vannavstøtende ytterpels som består av lange, strie og blanke hår som dekker ryggen. En fullpelset skogkatt har krage, skjortebryst og nikkers.
Farge Alle farger er tillatt, også alle farger med hvitt, unntatt maskefarger og sjokolade, lilla, cinnamon og fawn. Alle mengder hvitt er tillatt, dvs. hvitt bliss, medaljong, hvitt på bryst, poter etc. Fargen skal være klar.
Feil Generelt For små og spebygde katter.
Hode Rundt eller firkantet hode, profil med knekk (stopp).
Ører Små ører, plassert for langt fra hverandre eller for tettsittende.
Ben Korte ben, tynne ben.
Hale Kort hale.
Pels Tørr pels, klumper eller knuter, for silkemyk pels

________________________________

Hva er katteutstilling?

Det er  ikke en salgsutstilling, selv om den som er interessert i å kjøpe en rasekatt vil komme i kontakt med oppdrettere der.
Dommerne pleier å si at det er en skjønnhetskonkurranse, men det er en sannhet med ganske store modifikasjoner. Kattene bedømmes mot en standard for rasen, for å vurdere kvaliteten, før de vurderes innbyrdes - og da kommer skjønnheten inn i bildet.
Det er omtrent 30 katteraser godkjente av FIFe/NRR. Det er sjelden så mange på en norsk utstilling, men det er nok til at rasene er delt inn i fire kategorier. De utstilte kattene konkurrerer innen kategori, rase og klasse - mer om dette nedenfor.

Kattene sitter i bur i utstillingshallen, slik at besøkende og andre utstillere kan se dem, for det meste i alle fall. Hver dommer sitter foran en rad med dommerbur uten annen pynt enn en plante på toppen, og der sitter kattene som konkurrerer mot hverandre mens de blir bedømt.

Dommerne skriver ned sine kommentarer på dommersedlene som siden henges på burene, og de fleste snakker gjerne til publikum om kattene og forklarer hva som er bra eller mindre bra med hver katt.

Hva skjer på en utstilling?

Først litt om skikk og bruk:

  1. Slipp alltid fram dommernes assistenter, de bringer katter til og fra utstillingsburene og bringer beskjeder og papirer mellom dommerne og utstillingssekretariatet. Utstillingen er avhengig av at de får gjort jobben sin.
  2. Gå ikke bak dommerne.
  3. Ikke forstyrr bedømmelsen - de som sitter foran dommeren vil svært gjerne høre hva dommeren sier om katten. Katteeierne vil veldig gjerne skryte av kattene sine etterpå. Snakk med dem, så lærer du mye om katt.
  4. Ikke åpne burene. Har du lyst til å hilse nærmere på en katt, så spør eieren - og bli ikke fornærmet om han vil desinfisere hendene dine. Se på dommerne, de får hender og dommerbord dusjet med desinfeksjonsmiddel mellom hver katt. Husk også at det kan hende katten snart skal på dommerbordet, og da har ikke eieren tid til annet enn å stelle katten og prøve å roe sine egne nerver ...
  5. Du finner flere informasjonsstands rundt omkring i lokalet. Ofte har spesialklubber en stand, arrangørklubben verver medlemmer - se på NRR's informasjonssøyle om katteklubber og utstillinger, der er det mye å lære.
  6. Har du små barn med deg, så pass på at de ikke løper mellom burradene. Noen katter blir nervøse av skarpe lyder som ofte følger med de små - kjeder de seg, så ta dem med ut av hallen. Spør gjerne utstillere ved buret om småen kan få lov å ta på katten!

Det lønner seg å kjøpe en katalog, som du finner ved inngangen. Alle utstilte katter er oppført der, og hvis du har lyst til å kjøpe en kattunge kan katalogen sette deg i forbindelse med en som har unger av den rasen du ønsker deg. Katalogen det lettere å følge med i konkurransen, og viser deg også hva katt nr.176 heter, hvem som eier den og en hel del til. For eksempel finner du kattens registreringsnummer, ofte med en forbundsforkortelse som NRR eller SVERAK, og rase/fargekoden - EMS-koden. EMS-koden avgjør i hvilken fargegruppe katten skal konkurrere.

Utstillingens gang:

De forskjellige rasene deles inn i fire kategorier:

Kategori 1 er Persere og Exotics - Exotic er rett og slett en korthåret perser, selv om både Perser- og Exotic-eiere kanskje protesterer ...

Kategori 2 er semi-langhårskatter: Maine Coon, Hellig Birma, Ragdoll, Tyrkisk Van, Tyrkisk Angora, Norsk Skogkatt, Sibirkatt. (den eneste Angora-katt som finnes er Tyrkisk Angora, riktignok ble Perser kalt Angora her i Norge tidligere, men det er lenge siden )

Kategori 3 er korthårskatter og Somali. Somali-katten er vel egentlig en langhåret Abyssiner og skulle ha vært i kategori 2, men da skulle Exotic vært i kategori 3 .. det er ikke alltid helt logisk. Rasene i denne kategorien er :
Abyssiner, Somali, Bengalkatt, Britisk Korthår, Burma, Chartreux, Europeisk Korthår, Japanese Bobtail, Korat, Manx, Cornish Rex, Devon Rex, German Rex, Ocicat, Russian Blue og Sokoke. Og Sphynx, som så å si ikke har hår i det hele tatt.

Kategori 4 er de 'orientalske' rasene - Siameser, Balineser, Javaneser og Orientaler. Selv om Japansk Bobtail unektelig er en orientalsk rase hører den til i kategori 3 siden den ikke har samme fasong som de 'ekte' orientalerne ..

Det finnes flere katteraser, som ikke er godkjent til konkurranse i FIFe ennå. De kan registreres i egne stambøker, og når de registrerte kattene oppfyller visse krav kan de bli godkjent som ny rase for konkurranseutstilling. Vår egen Norsk Skogkatt passerte dette nåløyet i 1977.

I Norge har nesten alle utstillinger to huskattklasser, for korthårete og langhårete katter.
I NRR utnevnes også Årets Huskatt - og de fleste rasekatteiere har enten begynt med en huskatt eller har også en eller flere huskatter i tillegg til rasekattene.

Du vil ofte se at utstillinger går over to dager, med kategori 1 og 3 den ene dagen og 2 og 4 den andre dagen.

Innen hver rase deles kattene i fargegrupper, dersom rasen finnes i flere farger. Det gjelder f.eks. Perser/Exotic, Rex-katter, Maine Coon og Norsk Skogkatt - men ikke Korat siden alle Korater er blå. Videre deles i konkurranseklasser innen hver gruppe.

Klassene er:

  • klasse 12 - Kattunge 3-6 måneder
  • klasse 11 - Kattunge 6-10 måneder
  • klasse 9 - Åpen klasse for voksne
  • klasse 7 - Champion-klasse
  • klasse 5 - Internasjonal Champion- klasse
  • klasse 3 - Grand Internasjonal Champion-klasse
  • klasse 1 - Europachampion-klasse

 

Kastrerte katter stiller parallelt med dette i:

  • klasse 10 - Åpen klasse for kastrater
  • klasse 8 - Premier-klasse
  • klasse 6 - Internasjonal Premier-klasse
  • klasse 4 - Grand Internasjonal Premier-klasse
  • klasse 2 - Europa-Premier-klasse

Fargegruppe 1 er svarte eller blå katter, gruppe 2 er svart eller blå med hvitt, osv - ni fargegrupper eller 'varianter' i alt. For hver gruppe får dommeren frem kattene i hver klasse, mange begynner med kastratene. Han rangerer kattene i hver klasse fra 1 til 4, er det flere blir de andre uplasert - og hvis han synes den beste katten er god nok etter standarden, kan han gi katten 'sertifikat' - slike sertifikat har forskjellig navn alt etter hvilken klasse katten stiller i, og etter som katten samler seg sertifikater klatrer den høyere i klassene.

 Fargeinndelingen:

 Gruppe  Farge:
 Gruppe 1  Svart og Blå Non agouti
 Gruppe 2  Svart, Blå Non agouti med hvitt
 Gruppe 3  Brun og Blå agouti
 Gruppe 4  Brun, Blå agouti med hvitt
 Gruppe 5  Rød, Creme og Skilpadder
 Gruppe 6  Rød, Creme og Skilpadder med hvitt
 Gruppe 7  Sølvarianter
 Gruppe 8  Sølvarianter med hvitt
 Gruppe 9  Hvit

Det deles ut max 1 sertifikat i hver klasse unntatt i kattungeklassene, der beste katt blir Ex 1 ( som regel), og i toppklassene 1 og 2 - der kan det bare deles ut Hederspris.

Når dommeren har bedømt alle kattene i en fargegruppe velger han Beste Voksen, Beste Kastrat, Beste Ungdyr og Beste Kattunge - hvis mulig. Dvs det må være minst 3 katter av denne typen innen fargegruppen, kattunge eller ungdyr må ha fått karakteren Excellent, voksen eller kastrat må ha fått sertifikat. Disse får resultatene BIV-V, BIV-K, BIV-6-10 og BIV-3-6 - BIV står for Best I Variant , altså fargegruppe.

Dommeren har ofte flere raser i samme kategori til bedømmelse, eller i alle fall flere fargegrupper i samme rase. Når han har bedømt alle sine katter, sammenligner han de beste fra hver variant og velger Dommerens Beste - hann og hunn, kastrat hann og hunn, ungdyr, og kattunge. Disse kattene skal senere bedømmes av andre dommere i dommerpanel, vi sier at de er nominert av dommeren. Når alle dommerne er ferdige med sine bedømmelser, tar alle gjerne en pause mens arrangørene flytter dommerbordene sammen til ett langt bord - og så kommer den spennende finalen.

Hvis alt har gått som det skal, har du nesten ikke hørt noe i høyttalerne siden velkomsten - men nå griper konferansieren mikrofonen og annonserer panelet. Han presenterer dommerne for publikum, og så fremføres alle kattene i tur og orden. Etter de nyeste reglene velges nå ut Best in Show av hver kategori, voksen, kastrat, ungdyr og kattunge - for voksen og kastrat velges også BOX - best av motsatt kjønn.

Er det tre eller flere allround-dommere tilstede -meget sjelden- kan de ta ut Best of the Best.

 

Sertifikater:

En begynner i klasse 9 eller 10, vinner CAC eller CAP, (blir bitt av basillen ) og fortsetter å samle sertifikater og rykker oppover i klassene:

Kastrater: Fertile katter:
Klasse 10 - Åpen Klasse 9 - Åpen
Klasse 8 - Premier - vunnet 3 CAP for 3 forskjellige dommere Klasse 7 - Champion, vunnet 3 CAC for 3 forskjellige dommere
Klasse 6 - International Premier - vunnet 3 CAPIB for 3 forskjellige dommere i 2 land Klasse 5 - International Champion - vunnet 3 CACIB for 3 forskjellige dommere i 2 land
Klasse 4 - Grand International Premier - Vunnet 6 CAGPIB for minst 4 forskjellige dommere i 2 land Klasse 3 - Grand International Champion - vunnet 6 CAGCIB for minst 4 forskjellige dommere i 2 land
Klasse 2 - European Premier - vunnet 9 CAPE for minst 6 dommere i 2 land Klasse 1 - European Champion - vunnet 9 CACE for minst 6 dommere i 2 land.

 

Disse forkortelsene står for lange uttrykk på fransk :

CAC Certificat d'aptitude de championnat

CACIB Certificat d'aptitude de championnat Internationale de Beauté osv.

Som du ser, skal det altså minst 21 utstillinger til for å nå toppen med en perfekt katt. Det finnes noen som har gjort det - det fins tilmed noen få som har gått til topps og blitt EC - Europa-Champion, da har det gjerne vært på tide å kastrere katten - deretter har den begynt på bunnen igjen og nok en gang gått til topps og blitt EP - Europa-Premier. Ser du en katt med t itlene EP/EC kan du trygt gå ut fra at det er en nærmest perfekt utgave av rasen... eller var det den fikk titlene.

Vil du stille ut katt selv må du være medlem i en katteklubb. Det kan du få hjelp til på utstillingen... eller hos oppdretter du har kjøpt din katt.:o)