|
Historien om Norsk Skogkatt:
Norsk
skogkatt er vår nasjonalrase, og stammer som navnet
tilsier fra de norske skogene.
Der har den vært å finne i uminnelige tider, og har
gjennom tidene utviklet seg og tilpasset seg det barske
klimaet, noe som har gitt den det spesielle utseendet
den har i dag. Den ble godkjent som rase av FIFé 1977.
Norsk Skogkatt er veldig
hengiven og selskapelig, både overfor mennesker, andre
katter og andre slags dyr. Den forblir ofte leken og
aktiv gjennom hele livet. En veldig trivelig katt å ha i
huset!
Norsk
Skogkatt er en stor robust katt med lang,
buskete hale og halvlang pels. Moder jord lar bare de
sterkeste, best tilpassede dyrene leve opp, og
skogkatten har måttet tilpasse seg de kalde norske
vintrene og det barske klimaet – noe den har gjort
utmerket, og som har gitt den de karakteristiske
egenskapene den har i dag. Den spesielle doble pelsen
består av en tykk underull, for å beskytte mot kulde, og
et lag med lange, vannavstøtende dekkhår, som
henger over ryggen og på sidene for å beskytte mot snø
og regn.
For at de mest ømtålige dele på kroppen skulle få ekstra
beskyttelse, er den utstyrt med stor krage som en
løvemanke, kinnskjegg, knickers, skjortebryst, og tufser
under tredeputene. Den lange buskete halen som katten
kveiler rundt seg når den sover hjelper også til å holde
varmen.
Norsk Skogkatt er en høyreist og muskuløs katt, med lang
kropp og høye ben, der bakbena er høyere enn frambena.
Den beveger seg enormt smidig og lydløst, og er en
suveren treklatrer. Den kommer seg lett ned fra trærne,
og klatrer ofte ned med hodet først.
Pelsen er til tross for sin lengde svært lettpleid, og
tover seg sjelden. Når den feller pelsen, så gjør den
det virkelig, og kan nesten minne om en korthårskatt,
der bare halen og knickersene røper at den er
semilanghår.
Pelsvekslingen hos
skogkatten kan være temmelig dramatisk. På høsten og
vinteren utvikler den en tykk, ullen underpels. Jo
kaldere og lengre vinteren er, jo lengre blir pelsen.
Samtidig med at underpelsen vokser, utvikler den de
såkalte knickersene, krave og skjortebryst. Etter de
første varme ukene om våren begynner fellingen, og når
temperaturen når 15-20 grader felles nesten all ullen i
løpet av få dager, og dekkhårene blir liggende tett
inntil kroppen.
Et riktig proporsjonert
skogkatthode gir inntrykk av en vill, våken og oppvakt
katt. Hodeformen er trekantet sett forfra. Fra siden ses
en lang, rett profil og en sterk hake. Øynene er store,
godt åpne, litt ovale, og plassert litt på skrå. Ørene
er plassert slik at den ytre linjen av øret følger
linjen over kinnene ned til haken, slik at hodets
trekant forlenges. Tufser på ørespissene og inne i ørene
er ønskelig.
Halen er lang og buskete,
og skal minst kunne strekkes frem til nakken. Når katten
ruller seg sammen, holdes halen så tett som mulig inntil
kroppen, og virker dermed som en ekstra beskyttelse mot
kulden.
Som andre store
katteraser utvikler den seg langsomt, og når først sin
fulle størrelse i 4-5 årsalderen.
|
___________________
Rasestandard:
|
Generelt |
Størrelse |
Stor |
|
Hode |
Form |
Trekantet, hvor alle
sider er like lange; med
god høyde sett i profil
|
|
Pannen lett rundet, lang
og rett profil uten
stopp eller dip
|
|
Hake |
Fast |
|
Ører |
Form |
Store, med god bredde
ved basis, spisse, med
gaupetufser og lange hår
ut av ørene.
|
|
Plassering |
Høyt og åpne, slik at
ørenes ytterlinje følger
hodets linjer ned til
haken. |
|
Øyne |
Form |
Store og ovale, godt
åpne, lett skråstilte. |
|
Uttrykk |
Våkent og vilt uttrykk.
|
|
Farge |
Alle farger tillatt,
uansett pelsfarge.
|
|
Kropp |
Struktur |
Lang, kraftig bygget,
solid benbygning.
|
|
Ben |
Sterke, høybent, bakbena
høyere enn forbena.
|
|
Poter |
Store, runde, i
proporsjon til bena.
|
|
Hale |
|
Lang og busket, bør
rekke minst til
skulderbladene, men
fortrinnsvis til nakken.
|
|
Pels |
Struktur |
Semilang. Den lodne
underpelsen dekkes av en
glatt, vannavstøtende
ytterpels som består av
lange, strie og blanke
hår som dekker ryggen.
En fullpelset skogkatt
har krage, skjortebryst
og nikkers. |
|
Farge |
Alle farger er tillatt,
også alle farger med
hvitt, unntatt
maskefarger og
sjokolade, lilla,
cinnamon og fawn. Alle
mengder hvitt er
tillatt, dvs. hvitt
bliss, medaljong, hvitt
på bryst, poter etc.
Fargen skal være klar. |
|
Feil |
Generelt |
For små og spebygde
katter. |
|
Hode |
Rundt eller firkantet
hode, profil med knekk
(stopp). |
|
Ører |
Små ører, plassert for
langt fra hverandre
eller for tettsittende.
|
|
Ben |
Korte ben, tynne ben.
|
|
Hale |
Kort hale. |
|
Pels |
Tørr pels, klumper eller
knuter, for silkemyk
pels |
________________________________
Hva er katteutstilling?
Det er ikke en
salgsutstilling, selv om den som
er interessert i å kjøpe en
rasekatt vil komme i kontakt med
oppdrettere der.
Dommerne pleier å si at det er
en skjønnhetskonkurranse, men
det er en sannhet med ganske
store modifikasjoner. Kattene
bedømmes mot en standard for
rasen, for å vurdere kvaliteten,
før de vurderes innbyrdes - og
da kommer skjønnheten inn i
bildet.
Det er omtrent 30 katteraser
godkjente av FIFe/NRR. Det er
sjelden så mange på en norsk
utstilling, men det er nok til
at rasene er delt inn i fire
kategorier. De utstilte kattene
konkurrerer innen kategori, rase
og klasse - mer om dette
nedenfor.
Kattene sitter i bur i
utstillingshallen, slik at
besøkende og andre utstillere
kan se dem, for det meste i alle
fall. Hver dommer sitter foran
en rad med dommerbur uten annen
pynt enn en plante på toppen, og
der sitter kattene som
konkurrerer mot hverandre mens
de blir bedømt.
Dommerne skriver ned sine
kommentarer på dommersedlene som
siden henges på burene, og de
fleste snakker gjerne til
publikum om kattene og forklarer
hva som er bra eller mindre bra
med hver katt.
Hva skjer på en utstilling?
Først litt om skikk og bruk:
-
Slipp alltid
fram dommernes assistenter,
de bringer katter til og fra
utstillingsburene og bringer
beskjeder og papirer mellom
dommerne og
utstillingssekretariatet.
Utstillingen er avhengig av
at de får gjort jobben sin.
-
Gå ikke bak dommerne.
-
Ikke forstyrr bedømmelsen -
de som sitter foran dommeren
vil svært gjerne høre hva
dommeren sier om katten.
Katteeierne vil veldig
gjerne skryte av kattene
sine etterpå. Snakk med dem,
så lærer du mye om katt.
-
Ikke åpne burene.
Har du lyst til å hilse
nærmere på en katt, så spør
eieren - og bli ikke
fornærmet om han vil
desinfisere hendene dine. Se
på dommerne, de får hender
og dommerbord dusjet med
desinfeksjonsmiddel mellom
hver katt. Husk også at det
kan hende katten snart skal
på dommerbordet, og da har
ikke eieren tid til annet
enn å stelle katten og prøve
å roe sine egne nerver ...
-
-
Du finner flere
informasjonsstands rundt
omkring i lokalet. Ofte har
spesialklubber en stand,
arrangørklubben verver
medlemmer - se på NRR's
informasjonssøyle om
katteklubber og
utstillinger, der er det mye
å lære.
-
Har du små barn med deg, så
pass på at de ikke løper
mellom burradene. Noen
katter blir nervøse av
skarpe lyder som ofte følger
med de små - kjeder de seg,
så ta dem med ut av hallen.
Spør gjerne utstillere ved
buret om småen kan få lov å
ta på katten!
Det lønner seg å kjøpe en
katalog, som du finner ved
inngangen. Alle utstilte katter
er oppført der, og hvis du har
lyst til å kjøpe en kattunge kan
katalogen sette deg i
forbindelse med en som har unger
av den rasen du ønsker deg.
Katalogen det lettere å følge
med i konkurransen, og viser deg
også hva katt nr.176 heter, hvem
som eier den og en hel del til.
For eksempel finner du kattens
registreringsnummer, ofte med en
forbundsforkortelse som NRR
eller SVERAK, og rase/fargekoden
- EMS-koden. EMS-koden avgjør i
hvilken fargegruppe katten skal
konkurrere.
Utstillingens gang:
De forskjellige rasene deles inn
i fire kategorier:
Kategori 1 er Persere og Exotics
- Exotic er rett og slett en
korthåret perser, selv om både
Perser- og Exotic-eiere kanskje
protesterer ...
Kategori 2 er
semi-langhårskatter: Maine Coon,
Hellig Birma, Ragdoll, Tyrkisk
Van, Tyrkisk Angora, Norsk
Skogkatt, Sibirkatt. (den eneste
Angora-katt som finnes er
Tyrkisk Angora, riktignok ble
Perser kalt Angora her i Norge
tidligere, men det er lenge
siden )
Kategori 3 er korthårskatter og
Somali. Somali-katten er vel
egentlig en langhåret Abyssiner
og skulle ha vært i kategori 2,
men da skulle Exotic vært i
kategori 3 .. det er ikke alltid
helt logisk. Rasene i denne
kategorien er :
Abyssiner, Somali, Bengalkatt,
Britisk Korthår, Burma,
Chartreux, Europeisk Korthår,
Japanese Bobtail, Korat, Manx,
Cornish Rex, Devon Rex, German
Rex, Ocicat, Russian Blue og
Sokoke. Og Sphynx, som så å si
ikke har hår i det hele tatt.
Kategori 4 er de 'orientalske'
rasene - Siameser, Balineser,
Javaneser og Orientaler. Selv om
Japansk Bobtail unektelig er en
orientalsk rase hører den til i
kategori 3 siden den ikke har
samme fasong som de 'ekte'
orientalerne ..
Det finnes flere katteraser, som
ikke er godkjent til konkurranse
i FIFe ennå. De kan registreres
i egne stambøker, og når de
registrerte kattene oppfyller
visse krav kan
de bli godkjent som ny rase for
konkurranseutstilling. Vår egen
Norsk Skogkatt passerte dette
nåløyet i 1977.
I Norge har nesten alle
utstillinger to huskattklasser,
for korthårete og langhårete
katter.
I NRR utnevnes også Årets
Huskatt - og de fleste
rasekatteiere har enten begynt
med en huskatt eller har også en
eller flere huskatter i tillegg
til rasekattene.
Du vil ofte se at utstillinger
går over to dager, med kategori
1 og 3 den ene dagen og 2 og 4
den andre dagen.
Innen hver rase deles kattene i
fargegrupper, dersom rasen
finnes i flere farger. Det
gjelder f.eks. Perser/Exotic,
Rex-katter, Maine Coon og Norsk
Skogkatt - men ikke Korat siden
alle Korater er blå. Videre
deles i konkurranseklasser innen
hver gruppe.
Klassene er:
-
klasse 12 - Kattunge 3-6
måneder
-
klasse 11 - Kattunge 6-10
måneder
-
klasse 9 - Åpen klasse for
voksne
-
klasse 7 - Champion-klasse
-
klasse 5 - Internasjonal
Champion- klasse
-
klasse 3 - Grand
Internasjonal
Champion-klasse
-
klasse 1 -
Europachampion-klasse
Kastrerte katter stiller
parallelt med dette i:
-
klasse 10 - Åpen klasse for
kastrater
-
klasse 8 - Premier-klasse
-
klasse 6 - Internasjonal
Premier-klasse
-
klasse 4 - Grand
Internasjonal Premier-klasse
-
klasse 2 -
Europa-Premier-klasse
Fargegruppe 1 er svarte eller
blå katter, gruppe 2 er svart
eller blå med hvitt, osv - ni
fargegrupper eller 'varianter' i
alt. For hver gruppe får
dommeren frem kattene i hver
klasse, mange begynner med
kastratene. Han rangerer kattene
i hver klasse fra 1 til 4, er
det flere blir de andre uplasert
- og hvis han synes den beste
katten er god nok etter
standarden, kan han gi katten
'sertifikat' - slike sertifikat
har forskjellig navn alt etter
hvilken klasse katten stiller i,
og etter som katten samler seg
sertifikater klatrer den høyere
i klassene.
|
Fargeinndelingen: |
|
Gruppe |
Farge: |
|
Gruppe
1 |
Svart
og Blå Non agouti |
|
Gruppe
2 |
Svart,
Blå Non agouti med hvitt |
|
Gruppe
3 |
Brun
og Blå agouti |
|
Gruppe
4 |
Brun,
Blå agouti med hvitt |
|
Gruppe
5 |
Rød,
Creme og Skilpadder |
|
Gruppe
6 |
Rød,
Creme og Skilpadder med
hvitt |
|
Gruppe
7 |
Sølvarianter |
|
Gruppe
8 |
Sølvarianter
med hvitt |
|
Gruppe
9 |
Hvit |
Det deles ut max 1 sertifikat i
hver klasse unntatt i
kattungeklassene, der beste katt
blir Ex 1 ( som regel), og i
toppklassene 1 og 2 - der kan
det bare deles ut Hederspris.
Når dommeren har bedømt alle
kattene i en fargegruppe velger
han Beste Voksen, Beste Kastrat,
Beste Ungdyr og Beste Kattunge -
hvis mulig. Dvs det må være
minst 3 katter av denne typen
innen fargegruppen, kattunge
eller ungdyr må ha fått
karakteren Excellent, voksen
eller kastrat må ha fått
sertifikat. Disse får
resultatene BIV-V, BIV-K,
BIV-6-10 og BIV-3-6 - BIV står
for Best I Variant , altså
fargegruppe.
Dommeren har ofte flere raser i
samme kategori til bedømmelse,
eller i alle fall flere
fargegrupper i samme rase. Når
han har bedømt alle sine katter,
sammenligner han de beste fra
hver variant og velger Dommerens
Beste - hann og hunn, kastrat
hann og hunn, ungdyr, og
kattunge. Disse kattene skal
senere bedømmes av andre dommere
i dommerpanel, vi sier at de er
nominert av dommeren. Når alle
dommerne er ferdige med sine
bedømmelser, tar alle gjerne en
pause mens arrangørene flytter
dommerbordene sammen til ett
langt bord - og så kommer den
spennende finalen.
Hvis alt har gått som det skal,
har du nesten ikke hørt noe i
høyttalerne siden velkomsten -
men nå griper konferansieren
mikrofonen og annonserer
panelet. Han presenterer
dommerne for publikum, og så
fremføres alle kattene i tur og
orden. Etter de nyeste reglene
velges nå ut Best in Show av
hver kategori, voksen, kastrat,
ungdyr og kattunge - for voksen
og kastrat velges også BOX -
best av motsatt kjønn.
Er det tre eller flere
allround-dommere tilstede -meget
sjelden- kan de ta ut Best of
the Best.
Sertifikater:
En begynner i klasse 9 eller 10,
vinner CAC eller CAP, (blir bitt
av basillen ) og fortsetter å
samle sertifikater og rykker
oppover i klassene:
|
Kastrater: |
Fertile katter: |
|
Klasse 10 - Åpen |
Klasse 9 - Åpen |
|
Klasse 8 -
Premier - vunnet 3 CAP
for 3 forskjellige
dommere |
Klasse 7 -
Champion, vunnet 3 CAC
for 3 forskjellige
dommere |
|
Klasse 6 -
International Premier -
vunnet 3 CAPIB for 3
forskjellige dommere i 2
land |
Klasse 5 -
International Champion -
vunnet 3 CACIB for 3
forskjellige dommere i 2
land |
|
Klasse 4 - Grand
International Premier -
Vunnet 6 CAGPIB for
minst 4 forskjellige
dommere i 2 land |
Klasse 3 - Grand
International Champion -
vunnet 6 CAGCIB for
minst 4 forskjellige
dommere i 2 land |
|
Klasse 2 -
European Premier -
vunnet 9 CAPE for minst
6 dommere i 2 land |
Klasse 1 -
European Champion -
vunnet 9 CACE for minst
6 dommere i 2 land. |
Disse forkortelsene står for
lange uttrykk på fransk :
CAC Certificat d'aptitude de
championnat
CACIB Certificat d'aptitude de
championnat Internationale de
Beauté osv.
Som du ser, skal det altså minst
21 utstillinger til for å nå
toppen med en perfekt katt. Det
finnes noen som har gjort det -
det fins tilmed noen få som har
gått til topps og blitt EC -
Europa-Champion, da har det
gjerne vært på tide å kastrere
katten - deretter har den begynt
på bunnen igjen og nok en gang
gått til topps og blitt EP -
Europa-Premier. Ser du en katt
med t itlene EP/EC kan du trygt
gå ut fra at det er en nærmest
perfekt utgave av rasen... eller
var det den fikk titlene.
Vil du stille ut katt selv må du være medlem i en
katteklubb. Det kan du få hjelp til på utstillingen... eller hos
oppdretter du har kjøpt din katt.:o)
|